Deppa..

 

«Det ble bunnløst mørkt.»

 

- Jeg hadde bare lyst til å forsvinne, sier den 17 år gamle gutten. Han vet hva det er å være deppa. Det begynte for fire-fem år siden, uten forvarsel.

 

  - Det kom gradvis, jeg følte meg sjelden glad. Mot slutten av tiende klasse forsto jeg at det ikke kom til å gå over. Da gikk jeg til helsesøster, og jeg fikk plass hos BUP, men egentlig ble det vel litt og litt bedre av seg selv, sier 17-åringen.

 

Han mener at han er blitt flinkere til å slappe av og roe ned når tristheten kommer.

 

- Jeg har lært meg å få større kontroll over kroppen og hodet. Jeg klarer å se at det jeg tenker er ikke det jeg egentlig mener.

 

Han går på videregående skole nå, og mener at overgangen fra ungdomsskolen til et nytt miljø var veldig viktig.

 

- Jeg lever mye mer enn før. Fikk begynne på nytt, med nye folk. Jeg er mer utadvendt, sier gutten. Han forteller at han er glad nå, men tror ikke han blir kvitt tristheten helt.

 

- Jeg innser det. Særlig mot vinteren, mørke og kulde har mye å si. Jeg har lyst til å bli liggende under dyna. 

 

17-åringen har fortalt om følelsene sine til de nærmeste vennene og oppdaget at flere føler som ham.

 

- Jeg tror det er mange.

 

- Hvorfor?

 

- Jeg tror mange ikke tenker over tankene sine. De er misfornøyd og tror de ikke klarer

noe. Hvis du ikke ser at du kan gjøre noe med det, blir du værende der. Men han ser også at de triste følelsene gir en klangbunn for de gode.

 

- Jeg kan kjenne når jeg er virkelig lykkelig, for jeg vet hvor forferdelig det er å være virkelig trist.

 

Therese (18) vet også hva det vil si å være deppa og trist. For tre år siden tok broren hennes livet av seg. Først et halvår etterpå gikk det opp for henne hva som hadde skjedd.

 

-  Det er mye jeg ikke husker fra den første tiden. Jeg trakk meg unna, isolerte meg og mistet kontakten med mange av mine tidligere venner, forteller 18-åringen. Dødsfallet kom som et sjokk.  I tida etterpå slet 18-åringen med skyldfølelse og syntes det var vanskelig å akseptere at hun aldri skulle få vite hvorfor broren hennes ville dø. Få dager etter dødsfallet hadde hun sitt første møte med en psykolog. Nesten helt fram til nå har hun fått oppfølging av BUP.

 

-  Det har hjulpet meg å kunne snakke med noen andre enn de nærmeste om problemene, sier Therese.

 

Mamma og pappa har jo sin sorg, og det var ikke alltid like enkelt å snakke med dem om alt. Noen ganger kunne jeg be psykologen snakke med foreldrene mine om ting jeg selv syntes var vanskelig å si. Bare en knapp måned etter at broren døde begynte Therese i tiende klasse. På skolen møtte hun ikke så mye forståelse.

 

-  Det ble stilt akkurat like strenge krav til oppmøte og lekser overfor meg som til de andre. I begynnelsen hadde jeg stort behov for oppmerksomhet og var ganske urolig i timene. Det ble slått ganske hardt ned på, husker Therese.

 

Hun opplevde at mange av vennene var svært usikre på hvordan de skulle takle dødsfallet og at de trakk seg unna.

 

-  Det har jeg lært av. Hvis jeg merker at noen har det vanskelig, tar jeg kontakt og stiller opp for dem. Jeg vet hvor lett det er å isolere seg.

 

Etter at broren døde har Therese vært deprimert. Tanken på å ta sitt liv har streifet henne, men det har aldri vært noe annet enn tanker.

 

-  Jeg sa fra om det til mamma og pappa med en gang, slik at de skulle vite at jeg hadde det vanskelig.

Sorgen har modnet Therese. Hun har lært seg å sette pris på de hun har rundt seg.

 

- Før kjeftet jeg mye hjemme. Nå passer jeg på å si til mamma og pappa at jeg er glad i dem hver dag.

 

 

Ingen fasit for sorg

 – Det finnes tusen måter å sørge på. Ingenting er mer riktig enn noe annet. Det sier psykolog Hege Heitnes i BUP i Meløy. Hun har skrevet hovedoppgave om sorgreaksjoner etter selvmord.

 

Noen ganger trenger man hjelp til å takle sorgen. Særlig kan det skje etter et selvmord.

 

– Et selvmord kommer brått og dramatisk. Det fører ofte med seg skyldfølelse og et sterkt ønske om å få en forklaring på hvorfor dødsfallet skjedde. Mange vil miste tilliten til folk rundt seg fordi de har opplevd at en de er glad i har sviktet ved å ikke være der lenger. Det er slett ikke uvanlig at ungdom får selvmordstanker etter et selvmord uten at de har til hensikt å ta sitt eget liv.

 

– Vi kaller det filosofisk pessimisme. De begynner å tenke gjennom hele meningen med livet med et negativt fortegn. Noen ganger kan det være viktig å få hjelp til å komme seg ut av en ond sirkel.

Heitnes mener det er viktig at hjelpeapparatet kommer tidlig inn etter dødsfall som skyldes selvmord.

 

– Vi som er fagfolk kan bidra til å hente fram informasjon om dødsfallet. Ofte forsøker foreldrene å skåne barn og ungdom, og særlig er dette vanlig ved selvmord som fortsatt er tabubelagt. Det er viktig at barna får vite hva som har skjedd og at de voksne er åpne om dødsfallet. Ofte kommer sorgreaksjonen seinere etter et selvmord. Derfor bør de etterlate følges tettere over lengre tid, mener psykologen. Hun har følgende råd til dem som kjenner noen som sørger etter et dødsfall:

 

– Ikke si at han kan ringe hvis han trenger deg. Vær heller konkret og spør om han vil være med på kino. Hvis han sier nei, så gjenta spørsmålet etter et par dager.

 

 

Slik blir du mindre trist

Mange som kommer til helsesøster Gro Mosand på Bodin videregående skole er triste, men vet ikke hvorfor. De fleste gangene finner de årsaken. Det kan være tidligere mobbing, kjærlighetssorg, at man ikke når opp til idealene, usikkerhet, hendelser i familien.

 

 – Vi mennesker skal ha alle følelsene, også tristhet. Alle har en bagasje med seg i livet, og man kan ha det bra selv om man lever med en tristhet. Men hvis det blir den dominerende følelsen i livet over tid, må man ta tak i den, sier Mosand. Hun gir disse rådene:

 

** Finn ut hvem og hva som gjør at du føler deg bedre og rett deg mot det.

 

** Prat med noen. For mange er det lettere å prate med andre enn de nærmeste fordi man er redd for at de skal bli bekymret.

 

** Er det en alvorlig tristhet, bør det bli utredet og kanskje bør du få antidepressiva, såkalte lykkepiller.