Redd..

 

«Jeg ble plutselig livredd. Fikk skjelvinger og hjertebank.»

 

En dag for halvannet år siden fikk den livlige 15-årige jenta plutselig mageknip, hjertebank og skjelvinger.

 

Hun forsto ikke hva som skjedde, bortsett fra at det måtte være noe alvorlig i veien. Hun var kvalm og klam. Deretter kom smertene igjen og igjen, uten forvarsel. Men legen fant ikke noe galt med magen. Han fant ut at jenta hadde panikkangst.

 

 - Jeg hadde aldri hørt om det før, sier jenta. Nå er hun 17 år og er kommet et langt stykke på veien til å bli frisk. Hun ser rett på oss og forteller hvordan hun hadde det. Hun tror det kan hjelpe andre.

 

- Jeg ante ikke hva som skjedde og hvorfor. Jeg hadde bare lyst til å trekke meg tilbake. Jeg orket ikke engang å besøke venninnene mine.

 

- Hvordan var du før?

 

- Jeg var ei glad og livlig jente, veldig frampå, egentlig, og hadde det bra på skolen. Så jeg forsto ingenting.

Etter at hun begynte å få anfall, murte hun seg inne. Vennene spurte hva som var i veien.

 

- Ingenting, jeg har det bra, sa jeg. Men jeg satt hjemme.

 

Hun vil ikke fortelle så mye om hva som utløste angsten, men nøyer seg med å si at hun hadde et vanskelig forhold til en person.

 

 - Jeg begynte å tenke negativt om meg selv.

15-åringen fikk angstdempende medisiner, og så begynte hun sakte og forsiktig på veien tilbake til sånn som hun var før.

 

- Jeg så jo at det ikke hjalp å bare gjemme seg, så jeg bestemte meg for å prøve å gjøre ting som jeg var blitt redd for. Det første steget var å tore å gå på butikken. Senere klarte hun å besøke venninner.

 

- Hvor langt er du kommet nå? Er du tilbake der du var før?

 

- Ikke helt. Jeg får fortsatt anfall, men sjeldnere, og jeg har lært meg hvordan jeg skal kontrollere begynnende anfall. Jeg tar fremdeles medisiner og vil gjøre det lenge ennå. Men jeg er veldig mye bedre .

 

Da hun hadde fått vite hva anfallene betydde, sa hun det som det var til vennene sine. Hvis hun fikk anfall, ville hun at de bare skulle la henne være i fred.

 

- Hvordan reagerte vennene dine?

 

- De syntes det var fint at jeg sa det.

 

Flere i omgangskretsen fortalte at de kjente på sånne ting, de også. 17-åringen tror hun skal bli helt frisk. Etter det som skjedde, er hun nøye med å passe på forholdene til andre mennesker.

 

- At jeg står for den jeg er, og at jeg ikke begynner å se på meg selv om mindre viktig enn andre.

 

- Er ungdommer tøffe mot hverandre?

 

- Ja. De kan for eksempel si rett ut at den nye buksa du har kjøpt er stygg. Det er lett å ta seg nær av kommentarer som blir gjentatt ofte, sier jenta, og legger til at man burde lytte mer til hverandre og kritisere hverandre mindre. Være snillere, rett og slett.

 

- Har du råd til dem som får angst sånn som du?

 

- At de står på og ikke sitter inne og synes synd på seg selv. De må ut og prøve. Og så må de snakke med venner og familie, ikke bli gående med det alene. Og en ting til er at det er lurt å være forsiktig med alkohol. Det er fristende å drikke for å ta bort angsten, men det blir mye verre dagen etterpå.

 

 

Et livsviktig varsel

 Alle mennesker kjenner på en viss redsel og frykt, omtrent daglig, sier psykiater på BUP, Kristin Stavnes.   Forandringer gir gjerne angst, og angst er også et livsnødvendig varslingssystem. En angstreaksjon består av fire deler: følelser, kroppslige reaksjoner (økt puls f. eks.), tanker og selve atferden (at man gjør motstand osv.).

 

– Når går angst over til å være noe man bør gjøre noe med?

 

– Når angsten hemmer deg slik at du ikke får gjort det du har lyst til å gjøre. Sterk angst er så ubehagelig at det naturlige er å trekke seg tilbake. Dermed innsnevres livet , sier Stavnes.

 

– Men det er mulig å ta fatt i angsten:

 

Kroppslige reaksjoner: det er god hjelp bare å vite at de er helt ufarlige. Du kan også lære deg avspenningsteknikker og lære deg å beherske reaksjonene.

 

Atferd: gjør det du er redd for, det minst skremmende først. Er du redd for forsamlinger, går du i en. Gi deg selv sjansen til å få positive erfaringer med noe du er redd for. Du vil få angst første gangen, men den blir mindre med trening.

 

Tanker: still spørsmål ved tankene, spør «hva er det verste som kan hende?». Se deg selv utenfra – hva er egentlig farlig?

 

Kristin Stavnes sier at man kan se på angst som et signal om at ikke alt er som det burde være. Det kan være prestasjonspress, tøffe opplevelser, vanskelige forhold til medmennesker. Da blir angsten en hjelper til å legge om kursen.

 

Fysisk aktivitet er veldig virksomt mot angst.

 

Omtrent 9-10 prosent av alle barn/ungdom får angstproblemer en eller annen gang.