Sint..

 

«Jeg tenkte at jeg hadde en fryktelig sta unge.»

 

Hvor mye trass kan det egentlig være i en unge, tenkte Lillian, når datteren gang på gang slo seg umulig, skrek og trosset beskjeder. Et trassig, sint, urolig barn, som til slutt, da hun var ti år gammel, fikk diagnosen ADHD. Det er to år siden nå, to annerledes år, forteller Lillian.

 

- Endelig fikk jeg vite. Episode etter episode falt på plass. Jeg var enslig forsørger med to barn, og hadde anklaget både meg selv og faren for at vi sikkert ikke satte harde nok grenser. Det var så deilig å få vite at det faktisk var noe annet og at det gikk an å få hjelp, sier Lillian.

 

Begge hennes to barn, på 12 og 17 år, har ADHD. Det vil si, 17-åringen har det som kalles ADD, H-en for hyperaktivitet er borte, den har han «vokst av seg», men konsentrasjonsvansker og manglende impulskontroll har han fortsatt til en viss grad. Han fikk diagnosen i ettertid, etter at søsteren hadde fått sin.

 

- Hun slet ut venninnene sine, skulle bestemme hele tiden. Hvis ikke, ble hun sint. Det hendte hun gikk hjem fra skolen, det var mye gråting. Hun fnyser av dem som sier at ADHD er en «motediagnose».

 

- I så fall er det rart at vi nå har fått en unge i huset som fungerer helt annerledes. Nå får hun medisiner som hjelper. Hun kan fortsatt være både urolig og sint, men medisinen tar toppene. Hun har det mye bedre.

 

Lillian forteller om unger som har fått mye kjeft og som er blitt holdt utenfor på skolen. De styrer så mye og blir så fort sinte  at ingen orker å være sammen med dem. Derimot er de ettertraktete mobbeobjekter.

 

- De er jo veldig lette å terge opp så sinte som de blir.

 

- Unger med ADHD får gjerne dårlig selvtillit. I ettertid har jeg fått vite at sønnen min en tid vurderte å ta livet sitt. Det var en tøff oppdagelse. Han gikk gjennom både barneskolen og ungdomsskolen uten venner. Men på videregående går det fint. Da han etter kort tid kom hjem med kompiser, gråt jeg.

 

- Barna er over middels intelligente, som ADHD-barn gjerne er. Jeg bruker å si at ADHD går raskere enn ADSL, ler Lillian. Hun understreker at barn med ADHD-diagnose er like forskjellige som andre barn.

 

- Kjenner du en med ADHD, kjenner du én.

 

Moren er takknemlig overfor BUP som hun mener har gjort en uvurderlig jobb for datteren og foreldrene. Like imponert er hun ikke over skolen.

 

- Det virker på meg som lærerne på barneskolen har minst peiling, selv om det er de som burde vært mest oppmerksomme.

 

- Ville du gjort noe annerledes hvis du hadde visst før at barna dine hadde ADHD?

 

- Ja, masse. Jeg ville vist mye mer tålmodighet, vært mindre sint på dem.

 

- Har du råd til andre med «umulige» barn?

 

- Jo tidligere de søker hjelp, jo bedre. Barna trenger mye tålmodighet, faste grenser og veldig tett oppfølging i mange år.

 

- Er det noe positivt med ADHD?

 

- Ja visst, sier Lillian, og viser oss en lang liste hun har hengende ved siden av PC`en på jobb. Godhjertet, følsom, forståelsesfull, bestemt, kreativ, energisk, ikke kjedelig, verbal, utadvendt.... er bare noen av de positive egenskapene.

 

- Jeg ser på den listen før jeg skal gå hjem.

 

 

Sint, ond sirkel

Sinte barn og foreldrene deres ender fort i en ond sirkel med negativ kommunikasjon.

 

Det sier klinisk pedagog Elin Thue Berg ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Løsningen ligger i å bryte mønsteret, klare å ta tak i det positive barnet gjør.

 

– Istedenfor å kjefte over skolesekken og klærne som ligger slengt i gangen, må foreldrene gi konkret ros for det barna har mestret. Et barn som sliter med aggresjon, får ofte negative tilbakemeldinger fra omgivelsene. Dette kan skape mer aggressiv atferd hos barnet, sier Thue Berg.

 

Når problemene topper seg, er det lett å glemme å gi ros. Det gjelder slett ikke bare i forhold til barn med atferdsvansker. Er det to søsken som krangler, så gi dem heller tilbakemelding på hvor bra at de akkurat nå snakker rolig sammen, enn bare å kjefte fordi de krangler. Foreldrene må være konsekvente. Forutsigbarhet gir trygghet. Elin Thue Berg har sett at barn og ungdom har blitt mye mer harmoniske og mindre sinte etter at de fikk mer ros, støtte og oppmuntring fra de voksne. Når ting kjører seg helt fast og de voksne ikke klarer å snu den negative sirkelen, kan det være svært nyttig å be om hjelp.

 

– Noen barn har et vanskelig temperament. Det merkes ofte helt fra de er småbarn. De er ofte urolige, har et høyt aktivitetsnivå, kommer lett i konflikt med andre barn og kan derfor lett bli utstøtt. På skolen kan de ha problemer. Jo eldre barna er, desto større blir problemene. Her er det viktig å komme inn og hjelpe barnet og foreldrene så tidlig som mulig, sier Elin Thue Berg.

 

Atferdsproblemer rammer rundt fem prosent av barn og ungdom i Norge. Forløperne til problemene kan være vanskelige å skille fra normal oppførsel.

 

 

Stadig flere urolige barn

Antall barn og unge som blir henvist til BUP i Bodø på grunn av uro og problemer med å konsentrere seg, har økt enormt de siste årene.

 

Mer en hvert femte barn som ble henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i fjor, slet med konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet..

 

– Uro er et av de vanligste symptomene på at noe er galt Da er det viktig å lete seg fram til hva årsaken kan være. Det kan være uttrykk for alt fra ADHD til sorgreaksjoner, mobbing og vanskelige opplevelser generelt, sier leder for BUP i Bodø, psykolog Kirsti Jørgensen.

 

Ofte hjelper BUP til slik at barn med konsentrasjonsvansker får en bedre struktur på hverdagen sin. Dette er svært viktig når barnet har ADHD. For å få en slik diagnose må barnet innom BUP til utredning. Det er også vanlig at BUP skriver ut medisin til barn og ungdom med ADHD. Det er kun barneleger, barnepsykiatere og fastleger med spesiell godkjenning som kan skrive ut slik medisin.

 

– Ofte klarer ADHD-barn seg veldig bra når de får oppfølging, struktur på hverdagen og eventuell medisin som kan hjelpe dem, sier Jørgensen.

 

Omleggingen til mye prosjektarbeid på skolen kan skape store problemer for barn og ungdom som sliter med å konsentrere seg. De er avhengig av faste rammer og struktur og fikser ikke så lett kravene til at de selv skal ta ansvar for egen læring.

 

–   Det er viktig at skolen er klar over dette og lager systemer som kan hjelpe disse elevene, sier Jørgensen.