Glad..

 

«Sommer, mobil og hyttetur gjør meg glad.»

 

Vi spurte elever ved Alstad barneskole og Bodin videregående skole om hva som gjør dem glad:

 

Her er svarene:

Glade folk.

Høstferie.

Venner.

Kjæresten min.

Sommer, mobil og hyttetur.

Lærere som ikke setter meg ned i karakter bare fordi jeg går på do i timene.

Å få bra komplimenter.

Shopping.

Å få ei melding på mobilen.

Litt oppmerksomhet fra folk som betyr noe.

En god film.

Å gjøre noe godt for noen.

Familie, jul og katten min.

Babyer.

Fint vær.

Overraskelser.

Å være på MSN.

Å få lov til å gjøre det jeg vil.

Å trene judo.

Å rake løv.

Glimt-kamp.

Hester og hunder.

Å være hos bestemor og bestefar.

Å danse.

Å spille langball.

Å løpe fort.

Gode venner.

Bra prøver.

Masse godter.

At noen sier de er glad i meg.

 

 - Det er bedre å gi en gave enn å få en gave. Glede smitter. Og det er enklere å snakke om de glade følelsene, mener elevene på barne- og ungdomsarbeider på Bodin videregående skole.

 

 - Vi blir sinte av sure lærere og av mamma og pappa når de kjefter. De kan gjerne finne på å ødelegge noe i sinne. En gang for mange år siden ødela jeg en gave jeg hadde laga til mamma og pappa fordi jeg var så sint. Da angra jeg veldig etterpå, sier ei av jentene.

 

- Jeg ble så sint en gang at jeg ødela et familiebilde, jeg rispet mitt eget ansikt bort fra bildet. Da ble mamma ganske sur, sier en annen av elevene. Triste kan de bli av alt fra filmer som  «Løvenes Konge» til det å oppleve at ingen bryr seg.

 

- Det skal ikke mye til før man føler seg lite verd. Hvis det ikke kommer inn en eneste tekstmelding en hel dag, vil jeg bli veldig trist, sier en av jentene. Redsel er en følelse ungdommene helst knytter til konkrete ting som det å være mørkredd, ha høydeskrekk og bli redd av en skrekkfilm. Men de snakker også om redsel for å dumme seg ut. De vanskelige følelsene snakker de helst som med de aller nærmeste vennene.

 

- Det er ikke slike ting du vil folk skal snakke med andre om. Men det hjelper å snakke med noen andre. Det er viktig ikke å bære det som er vanskelig alene.

 

 

Gode hjelpere

 ** Noen du kjenner godt. Snakk med en god venn, foreldrene dine eller en annen voksen du stoler på om det som er vanskelig.

 

** Helsesøster. De fleste ungdomsskolene og videregående skolene har egen helsesøstertjeneste. Med helsesøster kan du snakke om alt mulig.

 

** Utekontakten. Du kan ringe dem (i Bodø har de telefon 755 55 490), stikke innom kontoret deres i Parkveien eller www.utekontakten.no

 

** Fastlegen. Du kan snakke med fastlegen din om det som er vanskelig og få henvisning videre til annen hjelp. Haster det å få hjelp, kan du ringe fastlegen din tidlig om morgenen, så får du time samme dag.

 

** BUPA. Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling kan du bli henvist til via fastlegen din eller helsesøster.  BUPA omfatter Akuttpost for ungdom, Familieavdelingen, Ungdomsavdelingen, Fagteam for spiseforstyrrelser, Fagteam for nevropsykologi, Autismeteamet og BUP.

 

** Hjelpetelefonen. Mental Helse har en egen telefon du kan ringe til hvis du har det vanskelig. Telefonnummeret er 810 30030.

 

** Kirkens SOS. Krisetelefon for personer som har det vanskelig. Tlf.nr. 815 33 300.

 

** Klara Klok. Spørreside hvor du anonymt kan spørre fagfolk om helse, forhold, familie, rusmidler og sex. www.klara-klok.no

 

** Les en bok. Mange har opplevd noe lignende som du. Gode boktips får du på www.barnebok.no eller www.bodo.folkebibl.no. Den neste uka vil Bodø bibliotek stille ut bøker om følelser. I Glasshuset 13. oktober vil du få anbefalt bøker.

 

 

Vil bli flinkere til å informere

 Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) på Nordlandssykehuset vil bli flinkere til å informere barn og ungdom om tilbudet de har. Det betyr blant annet utvikling av nytt brosjyre- og informasjonsmateriell.

 

 – Hittil har dette materiellet i stor grad henvendt seg til de pårørende, det vil si de voksne. Ord og uttrykk som blir brukt er ofte vanskelige å forstå for barn og ungdom. Derfor får vi nå hjelp av barn og ungdom til å utvikle nytt materiell, forteller  klinisk sosionom Bjørg Eva Trymbo ved BUP.

 

BUP i Bodø har fått støtte fra Sosial- og Helsedirektoratet til utvikling av informasjonsmateriellet som også kan komme til å bli brukt som en mal for andre sykehus. Fagfolkene samarbeider med den kjente illustratøren Iben Sandemose. De siste ukene har elever ved Bodin videregående skole og Alstad barneskole jobbet med et prosjekt om følelser der de blant annet har anmeldt en rekke barne- og ungdomsbøker som skal hjelpe fagfolkene til å finne fram til hvilken litteratur de skal anbefale og hvilke ord de skal bruke om følelser overfor ungdom.